Indre Energi
<p><strong>Indre energi</strong> er en viktig størrelse i <a title="Termodynamikk" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Termodynamikk">termodynamikk</a> og betegner <a title="Energi" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Energi">energien</a> som finnes i en lukket mengde med stoff. Dette er i hovedsak <a title="Termisk energi" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Termisk_energi">termisk energi</a> og <a title="Kjemisk energi" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Kjemisk_energi">kjemisk energi</a>. Termisk energi er den <a title="Kinetisk energi" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Kinetisk_energi">kinetiske energien</a> som materialet har på grunn av uordnede bevegelser til atomer og molekyler. Kjemisk energi er ordnet <a title="Bindingsenergi" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Bindingsenergi">bindingsenergi</a> til de samme partiklene og skyldes i stor grad deres <a title="Potensiell energi" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Potensiell_energi">potensielle</a> <a title="Energi" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Energi">energi</a>. Konvensjonelt regnes ikke <a title="Masseenergiloven" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Masseenergiloven">masseenergi</a> som indre energi, siden denne stort sett er uendret i termodynamiske og kjemiske reaksjoner.<sup id="cite_ref-1" class="reference"><a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Indre_energi#cite_note-1">[1]</a></sup>Den indre energien kan beregnes med metoder fra <a title="Kinetisk teori" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Kinetisk_teori">kinetisk teori</a> eller <a title="Statistisk fysikk" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Statistisk_fysikk">statistisk fysikk</a>. Den er vanligvis betegnet ved symbolene <em>U</em> eller <em>E </em> og måles i <a class="mw-redirect" title="SI-enheten" href="https://no.wikipedia.org/wiki/SI-enheten">SI-enheten</a> <a title="Joule" href="https://no.wikipedia.org/wiki/Joule">Joule</a>.</p>