Biotisk Pollinering
<p style="margin: 0.5em 0px 1em; padding: 0px; border: 0px; font-variant-numeric: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-stretch: inherit; line-height: inherit; font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, "Segoe UI", Roboto, Lato, Helvetica, Arial, sans-serif; vertical-align: baseline;">Biotisk pollinering eller dyrepollinering betyr at pollenet transporteres av <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Dyr" title="Dyr" style="margin: 0px; padding: 0px; border: 0px; font: inherit; vertical-align: baseline; color: rgb(107, 75, 161);">dyr</a>. De fleste arter av blomsterplanter er tilpasset biotisk pollinering.</p><p style="margin: 0.5em 0px 1em; padding: 0px; border: 0px; font-variant-numeric: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-stretch: inherit; line-height: inherit; font-family: -apple-system, BlinkMacSystemFont, "Segoe UI", Roboto, Lato, Helvetica, Arial, sans-serif; vertical-align: baseline;">Blomsten kan ha spesielle utskillende organer, <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Nektarier" title="Nektarier" class="mw-redirect" style="margin: 0px; padding: 0px; border: 0px; font: inherit; vertical-align: baseline; color: rgb(107, 75, 161);">nektarier</a>, som produserer <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Sukker" title="Sukker" style="margin: 0px; padding: 0px; border: 0px; font: inherit; vertical-align: baseline; color: rgb(107, 75, 161);">sukker</a> (<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Sukrose" title="Sukrose" class="mw-redirect" style="margin: 0px; padding: 0px; border: 0px; font: inherit; vertical-align: baseline; color: rgb(107, 75, 161);">sukrose</a>, <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Glukose" title="Glukose" style="margin: 0px; padding: 0px; border: 0px; font: inherit; vertical-align: baseline; color: rgb(107, 75, 161);">glukose</a> og <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Fruktose" title="Fruktose" class="mw-redirect" style="margin: 0px; padding: 0px; border: 0px; font: inherit; vertical-align: baseline; color: rgb(107, 75, 161);">fruktose</a><span class="mw-ref" id="cite_ref-1" style="margin: 0px; padding: 0px; border: 0px; font-variant: inherit; font-stretch: inherit; font-size: 0.75em; line-height: 1; font-family: inherit; vertical-align: super; unicode-bidi: embed;"><a href="https://no.wikipedia.org/#cite_note-1" style="margin: 0px; padding: 0px; border: 0px; font: inherit; vertical-align: baseline; color: rgb(107, 75, 161); counter-reset: mw-Ref 1;"></a></span>) og <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Aminosyre" title="Aminosyre" style="margin: 0px; padding: 0px; border: 0px; font: inherit; vertical-align: baseline; color: rgb(107, 75, 161);">aminosyrer</a> i form av <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/Nektar" title="Nektar" style="margin: 0px; padding: 0px; border: 0px; font: inherit; vertical-align: baseline; color: rgb(107, 75, 161);">nektar</a> og pollen, som derav blir en viktig næringskilde for dyra. Pollen har pollenkitt og en ytre struktur som gjør at de lett fester seg. Noen planter har sterkt spesialiserte artstro dyr som sørger for pollinering.</p>