En Forstyrrelse

1. bibelspråk, foreldet det å forstyrre(s), ødelegge(s) ; ødeleggelse

SITAT

forfærdeligt! Fru Alving, der lyser straffedommen over dette forstyrrelsens hus (Henrik Ibsen Gengangere 127 1881)

2 det å forstyrre(s), avbryte(s), uroe(s) ; noe som forstyrrer, bringer uorden, avbryter e.l.

EKSEMPLER

atmosfæriske forstyrrelser

bringe, skape forstyrrelse(r) i noe

hun beklaget forstyrrelsen

SITATER

der [er] kommet forstyrrelse deri [i planen] (Henrik Ibsen Digte 4 1875)

et ubeskriveligt optrin fuldt af larm og forstyrrelse (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 296)

jeg så meg selv som en inntrenger, som en irritasjon for denne kvinnen og barnet, en forstyrrelse de prøvde å ikke bry seg om (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)

han led av en mental forstyrrelse (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)

2.1 psykologi, medisin, som sisteledd i sammensetninger