En Spole

1. en hylse med opprullet garn

2. ELEKTRISITET, I TRANSFORMATOR ledningstråd rullet opp på en (tynnvegget) sylindrisk kjerne.

Selvinduktans

For å generere magnetfelter er det hensiktsmessig å vikle kobbertråd rundt en metallkjerne.

Totalfluksen gjennom spolen fås ved å legge sammen fluksbidrag fra hver vikling. Den vil også være proporsjonal med strømmen gjennom spolen:

\[\Phi =LI\]

der størrelsen L er spolens selvinduktans. Dette er en fast geometrisk parameter. En endring i strøm gjennom spolen vil endre fluksen gjennom den. Derfor vil det settes opp et bremsepotensial mellom endene av spolen som følge av Faradays induksjonslov:

\[U=-\frac {d\Phi}{dt}=-L\frac {dI}{dt}=-L\frac {d^2Q}{dt^2} \]

Fortegnet er der fordi strømmens retning skal defineres slik at magnetfeltet som denne strømmen setter opp vil motvirke fluksendringen.

LC Krets:

Ved bruk av Kirchhoffs andre lov for spenningsfall i kretser med induktans:

\[U=U_L+U_C=L\frac {d^2Q}{dt^2}+\frac {Q}{C}\]

Når spenningskilden avbrytes U=0:

\[\frac {Q}{C}+L\frac {d^2Q}{dt^2}=0\]

\[\frac {Q}{LC}+\frac {d^2Q}{dt^2}=0\]

Som aksepterer løsning som:

\[Q(t)=Q_0 \sin (\frac {t}{ \sqrt {LC}})\]

strømmen blir den deriverte av dette med hensyn på tiden.