Å Forakte

Ordet stammer fra middelnedertysk "verachten".

Oppbygging: Det er sammensatt av forstavelser "-ver" (som her har en negativ eller nektende betydning) og "achte" (å gi akt på, vurdere eller vise respekt).
Historisk sammenheng: Den opprinnelige betydningen knytter seg til det å "ikke regne som noe" eller å bevisst unnlate å vise noen ære eller oppmerksomhet.
Semantisk utvikling: Betydningen har utviklet seg fra en passiv mangel på respekt til en aktiv følelse av moralsk overlegenhet, der man anser objektet som uverdig eller mindreverdig.

Å føle dyp ringeakt: Å se på noen eller noe som verdiløst eller moralsk forkastelig (f.eks. "å forakte løgn").
Å se ned på: Å betrakte en person som underlegen ens egen verdighet eller status.
Å ignorere med vilje: I visse kontekster kan det innebære å ikke ta hensyn til noe man burde frykte eller respektere (f.eks. "å forakte faren").