Veritabel

Etymologi

Ordet stammer fra det franske ordet "véritable", som igjen har sitt opphav i latin.

• Oppbygging: Det er avledet fra det latinske substantivet "veritas" (sannhet) og adjektivet "verus" (sann).
• Historisk sammenheng: Opprinnelig ble ordet brukt for å bekrefte at noe var "sannferdig" eller "i overensstemmelse med virkeligheten".
• Semantisk utvikling: I moderne norsk brukes ordet sjelden bare for å beskrive "sannhet", men fungerer i stor grad som et forsterkende adjektiv (en intensifikator) for å understreke at noe er ekte, fullstendig eller en "reneste" form av noe.

Betydninger

1. Virkelig eller ekte: Noe som faktisk er det det utgir seg for å være (f.eks. "en veritabel sjeldenhet").
2. Forsterkende (en reneste): Brukes for å poengtere styrken eller omfanget av et fenomen, ofte i overført betydning (f.eks. "en veritabel eksplosjon i prisene" eller "en veritabel skandale").
3. Sannskyldig: Noe som er ugjendrivelig sant eller autentisk.

Synonymer

• Virkelig (faktisk eksisterende)
• Ekte (autentisk)
• Fullstendig (total/gjennomført)
• Reneste (brukt som forsterker, f.eks. "det reneste vanvidd")
• Sannferdig (som snakker eller inneholder sannhet)

Oversettelser

• Arabisk: (حقيقي - ḥaqīqī), (واقعي - wāqiʿī), (فعلي - fiʿlī)
• English: (veritable), (true), (Downright), (genuine)
• Tysk: (wahrhaftig), (echt), (regelrecht)